SCENARIER

Scenarier (fremtidsbilder) er et ypperlig redskap for å forstå mer av usikkerheten i utviklingen og organisasjonens faktiske handlingsrom. Scenarier hjelper oss til å se. Hvilke viktige endringer kan være underveis? Hva er usikkert, og hva er sikkert? Hva betyr egentlig endringene for oss og våre målgrupper? Kan vi på en mer forutseende måte tilpasse oss nye rammebetingelser? Hvor og hvordan kan vi selv påvirke utviklingen i vår sektor eller bransje?

Scenarier-Jan-Dietz.png

Med et sett ulike scenarier for hånden kan vi tenke mer helhetlig og kreativt om både muligheter og trusler. Vi kan utvikle flere og bedre handlingsalternativer. Gjennom scenarieprosessen kan vi skape oppslutning om retningsvalg og beslutninger. Ved hjelp av scenarier kan vi dels forbedre våre nåværende strategier og planer, og dels utvikle helt nye strategiske ideer og grep. Fremfor alt kan scenarier gi oss motet til virkelig å satse.

Dietz Foresight tilbyr profesjonell bistand med planlegging og gjennomføring av scenarieprosesser. Selskapet har allsidig erfaring med scenariemetodikk og scenarieprosesser. Dietz Foresight kjenner mulighetene og fallgrubene, og vet hvordan man utformer en prosess som svarer på oppdragsgiverens behov.

Scenarier og det store bildet

Strategy is about shaping the future.

Max McKeown

Scenarier retter oppmerksomheten utvetydig mot fremtiden, som er emnet for all strategisk tenkning og strategiutvikling. Strategisk ledelse må, pr. definisjon, handle om å rette øynene mot horisonten.

Men sannheten er at fremtiden ofte får en stemoderlig behandling i strategi og planlegging. Alle med noe praktisk erfaring vet at strategiarbeid ofte handler om «her og nå» og mer av det samme. Nærmest på refleks, eller også av tvingende nødvendighet, tar diskusjonen utgangspunkt i det umiddelbare og konkrete. Budsjettet taes frem og brukes som grunnlag for å diskutere hva man kan tenke seg å gjøre neste år. Kunnskapsjakten kan komme til å begrense seg til bruk av rapporteringssystemer som legger vekt på resultater fra forrige kvartal eller år. Tilfeldigheter i ledergruppen og avisoverskrifter bestemmer om nye problemstillinger i det hele tatt blir reist.

Under slike omstendigheter forsvinner det store bildet av syne. Alle vet at det er nødvendig å tenke lange tanker, men det er et slit å få det til. Systematisk fremtidstenkning kommer ikke av seg selv, det krever en ekstra anstrengelse. Scenarier får frem og fastholder det som må være utgangspunktet i strategidiskusjoner, nemlig det store bildet.


Eksempler på scenarier

  • Scenarier om håndtering av farlig avfall - Ekspertutvalget for farlig avfall 2019 (Miljødirektoratet)

  • Perspektiv 2050: Scenarier for Jæren - Rogaland fylkeskommune

  • Industrien i Kongsvingerregionen i 2033 – Næringsklyngen 7sterke

  • Norske ingeniører og teknologer i 2027 – NITO

  • «Handlingsrom for universell utforming» – Bufdir

  • Scenarier for mulig kommunesammenslåing – Kommunene i Follo (Oppegård, Ski, Ås og Enebakk)

  • Hvitfisknæringens fremtid – Arena Innovasjon Torskeklyngen (næringsklynge i Vesterålen)

  • Scenarier om den boligpolitiske situasjonen i 2030 – Husbanken

  • Det norske energisystemet og lavutslippssamfunnet i 2050 – NVE-E

  • Intermodal transport og grønt skifte – Vestfold og Telemark fylkeskommuner

  • «Foresight Finnmark» – Finnmark fylkeskommune / VRI Finnmark – fremtidens næringsutvikling i Finnmark

  • «Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord» – potensialet for innovasjon og nyskapning i Nord-Norge – Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Miljødepartementet

  • Fremtidsbilder om kliniske studier i Norge - Oslo Cancer Cluster

  • Scenarier om bærekraftig forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak – Miljødirektoratet (Klif) m.fl.

  • «Nordmøre og Romsdal – sammen om framtida» – Scenarier om bærekraftig forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak

Alle samlet - scenarieprosess i Finnmark (Foresight Finnmark).

Alle samlet - scenarieprosess i Finnmark (Foresight Finnmark).


Fem fordeler med scenarier

Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne. (Marcel Proust)

1. Vi kan stå overfor komplekse, tilsynelatende helt overveldende utfordringer. Situasjonen kan være kaotisk, og vi vet for lite om hva problemet består i. Men det kan også være slik at vi drukner i informasjon. Scenarier gir oversikt. Scenarier hjelper oss med å se det store bildet.

2. Vi kan ikke vite nøyaktig hva som kommer til å skje, men ved hjelp av scenarier kan vi kartlegge usikkerheten og handlingsrommet. Vi kan leve oss inn i andres motiver og forestille oss overraskelser. Da er vi bedre forberedt, uansett hva som skjer. Scenarier påskynder læringen, både individuelt og kollektivt.

3. Ikke alt flyter. Men hva er det som ligger fast? Ofte er det vanskelig å skille mellom sikkert og usikkert, mellom overflatestøy og grunnleggende endring. Når vi lager scenarier, må vi sortere og granske drivkrefter og trender. Scenarier gjør det lettere å finne sikre holdepunkter.

4. Scenarier får oss til å strekke tanken. Når vi utvikler flere scenarier, lager vi flere versjoner av fremtiden. Vi blir nødt til å kjøre utenfor gamle hjulspor. Da kan det oppstå nye erkjennelser. Scenarier styrker sjansene for strategisk nytenkning.

5. Fremtiden er sjelden entydig. Det kan være farlig å konkludere for tidlig, særlig når usikkerheten er stor. Scenarieprosesser gir rom for et mangfold av perspektiver, dialog og fruktbar meningsbrytning. Scenarier baner vei for reell konsensus.