Regional foresight fornyer strategi og planlegging

Medvirkning-5.jpg

Regional foresight egner seg glimrende som verktøy for å fornye regional planlegging og strategiutvikling. Med grep hentet fra regional foresight kan strategi-, plan- og utviklingsarbeidet skje på en mer åpen, tillitsfull og produktiv måte. Det kan til og med bli morsommere!

Betydningen av verksteder

Nøkkelen er å bruke verksteder (workshops). Verkstedformatet – enten det er tale om et enkeltstående møte  eller en større prosess bestående av flere verksteder – gir regionale aktører sjansen til å jobbe konsentrert med strategi og praktisk planlegging. Offentlige myndigheter har mye å vinne på ta innbyggerne med på råd (noen ganger er medvirkningen også en lovpålagt plikt), men er ofte i tvil om hvordan det kan gjøres på en fruktbar måte. Medvirkningen kan oppfattes som kompliserende og tidkrevende.

Et verksted som går løs på i en viktig felles fremtidsutfordring (fremtidsverksted), kan virke fornyende på samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner i en region. Det gjelder uavhengig av om utgangspunktet er en kommune, en kommuneregion, en fylkeskommune, en gruppe av samarbeidende fylkeskommuner, en byregion eller en arbeidsmarkedsregion.

En større kommunereform og regionreform er i gang. Mange kommuner vil ha behov for å områ seg. Fylkeskommunene er nødt til det. Kommuner som vurderer sammenslåing, vil trenge noe mer enn fakta og utredninger. Det samme gjør kommuner som er bekymret for hva omstillingen i norsk økonomi vil innebære eller som synes det er vanskelig å gå fra ord til handling i det grønne skiftet. Betydningen av verksteder og effektive, medvirkningsbaserte prosesser øker i takt med endringene i det regionale Norge.

Samle troppene

En regional foresight- eller strategiprosess med et tydelig siktemål kan brukes til å «samle troppene» og gjøre regionale aktører og interessenter delaktige i problemløsningen. Prosessen blir en arena for ærlig meningsbrytning og dialog, tverrfaglig samarbeid og utvikling av ny kunnskap. Hva betyr dette i praksis? Prosessen øker sjansene for at man kan:

  • Overskride eller parkere maktkamper
  • Bygge bro mellom offentlige og private aktører
  • Se næringsutvikling og samfunnsutvikling i sammenheng
  • Gå fra «what’s in it for me» til dugnadsånd
  • Utvikle flere ideer og dristigere løsninger
  • Bevege seg fra vage ønskelister til reelle prioriteringer
  • Bli enig om hva som tjener regionen som helhet

Dietz Foresight har bred erfaring med bruk av foresight i regional strategiutvikling og planlegging. Ta gjerne kontakt for informasjon om metoder, praktiske eksempler og hva som kan gjøres.

Klyngeutvikling: Ikke vent på at det skal skje!

 Bilde tatt da Arena Torskefisk ble tatt opp i Arena-programmet. Fra venstre: Keven Vottestad, Tore Johansen og Tove Karsteinsen.

Bilde tatt da Arena Torskefisk ble tatt opp i Arena-programmet. Fra venstre: Keven Vottestad, Tore Johansen og Tove Karsteinsen.

Norske bedrifter må forholde seg til en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Ingen næring eller region ser ut til å gå fri!

Bedrifter som går sammen i klynger, vil som regel stå bedre rustet til å klare utfordringene. Klynger er sterke nettverk, der bedriftene både samarbeider og konkurrerer. Klynger er i utgangspunktet geografiske konsentrasjoner av bedrifter innenfor samme bransje eller sektor. Det finnes også mer sammensatte klynger. Ofte deltar kunnskapsmiljøer (universiteter, høyskoler, institutter) og forvaltningen i klyngesamarbeidet. Gode klynger kjennetegnes av tette bånd, rask kommunikasjon og vilje til å spille på lag.

Men dynamiske klynger oppstår ikke i et vakuum. Uten aktive grep kan det ta tiår før nye næringer blomstrer. Å vente passivt på at noe skal skje, er en usikker strategi. Det er krevende, men det gir også langt mer mening å påvirke samarbeidet gjennom bevisst klyngeutvikling. Klyngeutvikling handler om å forsterke og utvide nettverkene. Ved å forbedre samhandlingen og skape en felles retning, kan man styrke den samlede evnen til nyskapning i klyngen.

Foresight har vist seg å være et effektivt og smidig redskap for klyngeutvikling. Foresightprosesser med bruk av bl.a. scenarier og veikart kan brukes til å sette fart på samhandlingen, læringen og innovasjonen. Gjennomtenkte prosesser sikrer medvirkning, en følelse av forpliktelse og klare strategiske resultater. Prosessene baner vei for nye samarbeidsmønstre og nye initiativer. Dietz Foresight har allsidig erfaring med foresightbasert klyngeutvikling.

Hva kan foresight tilføre klyngeutvikling?

Hva kan vi lære av de beste?

Lær av usikkerheten

Lær av usikkerheten.jpg

Hvis vi vet hvordan det går, trenger vi ikke scenarier. Da kan vi nøye oss med en spådom. Men hvis vi er usikre, og må regne med overraskelser, bør vi lage scenarier!

Vi må alltid utvikle flere scenarier, minimum to og helst tre eller fire. Poenget er å undersøke mest mulig av den reelle usikkerheten i utviklingen. Scenariene skal beskrive kontraster, vidt forskjellige verdener, ikke små variasjoner. Fremskrivninger og prognoser har en tendens til å skjule eller gå fort forbi usikkerheten. I scenariemetodikken, derimot, er det usikkerheten som står i sentrum; den er en kilde til ny viktig innsikt. Ved å snu og vende på usikkerheten, lærer vi mer, både om hvordan et problemområde ser ut og om våre egne antagelser. Vi får også et klarere blikk for hva som ligger fast midt i usikkerheten.

I scenarieprosesser jakter vi på de dypereliggende drivkreftene som former markedet og samfunnet. En velprøvd, klassisk teknikk for å finne de usikre og sikre drivkreftene, er den s.k. isfjellsanalysen.

Les mer om isfjellsanalysen her